Antonio Vivaldis De fire årstidene

Det Norske Kammerorkester
Terje Tønnesen, leder og fiolinsolist

Program

Edvard Grieg (1843–1907): Holbergsuiten, op. 40
1. Praeludium (Allegro vivace)
2. Sarabande (Andante)
3. Gavotte (Allegretto)
4. Air (Andante religioso)
5. Rigaudon (Allegro con brio)

Antonio Lucio Vivaldi (1678–1741): Le quattro stagioni (De fire årstider), op. 8
Konsert nr 1 i E-dur, op. 8, RV 269, “La primavera” (Våren)
1. Allegro
2. Largo
3. Allegro Pastorale

Konsert nr. 2 i g-moll, op. 8, RV 315, ”L’estate” (Sommeren)
1. Allegro non molto
2. Adagio e piano - Presto e forte
3. Presto

Konsert nr. 3 i F-dur, op. 8, RV 293, ”L’autunno” (Høsten)
1. Allegro
2. Adagio molto
3. Allegro

Konsert nr. 4 i f-moll, op. 8, RV 297, ”L’inverno” (Vinteren)
1. Allegro non molto
2. Largo
3. Allegro

Bakgrunn

I anledning 200-årsmarkeringen for Ludvig Holbergs fødsel i 1884, skrev Grieg en suite for klaver som fikk navnet ”Fra Holbergs tid”. Verket er bygd opp som en barokksuite, hvor satsene bl.a. henter sine navn etter gamle danseformer. Musikken klinger annerledes enn den Grieg vi oftest hører, og han skrev selv om den: ”Rent unntagelsesvis er det egentlig en god øvelse å skjule sin egen personlighet”. Suiten ble raskt populær, og Grieg arrangerte den snart for strykeorkester.
”De fire årstider” er en samling som består av fire fiolinkonserter av Antonio Vivaldi. De er komponert i 1723 og er Vivaldis mest kjente verk – og blant de mest spilte musikkstykker fra barokken. Konsertene skiller seg tydelig fra hverandre idet de skildrer hver sin årstid. For eksempel hører man i ”Vinteren” en slags sølvglinsende staccato som skal få en til å tenke på snøvær, mens ”Sommeren” fremkaller tordenbyger i siste sats.
Musikk som beskriver konkrete ting, kalles gjerne programmusikk, og en kan også av Vivaldis forklaringer se at dette dreier seg om veldig konkrete bilder. For eksempel instruerer komponisten utøverne til å få det til å høres ut som en ”gjøende hund” (andre sats i ”Våren”), ”kjedsommelighet grunnet varme” (første sats i ”Sommeren”) og ”drukkenbolter som faller i søvn” (andre sats i ”Høsten”).
Dette understrekes ytterligere av at de fire konsertene er ledsaget av fire dikt (sonetter), som skildrer nettopp årstidene.

Det Norske Kammerorkester og Terje Tønnesens utgave av ”De fire årstider” er bearbeidet med lyder gjennom høyttalere og perkusjon. Ifølge Tønnesen er dette et forsøk på å knytte en forbindelse mellom vår egen tid og 1700-tallet, ”… som en reise i tid hvor vi forsøker å lese historien på en riktig måte, mens vi samtidig forsøker å tolke den fritt ut ifra vårt eget ståsted. Vi betrakter gjerne historien baklengs, som en tunnel som stadig smalner, der hver enkelt epoke har sine egne grenser. Men ved å forsøke å endre perspektivet og forsøke å se på verket med nye øyne, håper vi å fange et glimt av skapelsens øyeblikk, da verket var unikt og friskt.”
 

 

 

Bestill