Med denne konserten gratulerer Vestfold Festspillene Hedrum kirke med 950-årsjubileet

Tuva Semmingsen, mezzosopran
Barokksolistene, leder Bjarte Eike

Program

Allessandro Scarlatti (1660–1725): Salve regina for alt, 2 fioliner og continuo
1. Salve Regina
2. O demens
3. Et Jesu benedictum
4. Eia ergo, advocata nostra
5. Ad te suspiramus
6. Ad te clamanus

Allessandro Scarlatti: Konsert nr. 4 i g-moll (fra ”6 Concertos in seven parts”, utg. London ca. 1740)

1. Allegro ma non troppo
2. Grave
3. Vivace

Pause

Allessandro Scarlatti: Konsert nr. 1 i f-moll (fra ”6 Concertos in seven parts”, utg. London ca. 1740)
1. Grave
2. Allegro
3. Largo
4. Allemanda: allegro

Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736): Salve Regina i f-moll
1. Salve Regina
2. Ad te clamamus
3. Eia ergo, Advocata nostra
4. Et Jesum benedictum
5. O Virgo Maria

Bakgrunn

”Salve regina” er den teksten innen den italienske barokkmusikken som flest komponister har tonesatt. Teksten kommer fra klostrenes aftenbønner, vesper, og er en andaktstekst for tilbedelse av jomfru Maria.
 

Dette er den første av tre konserter under festspillene, der den italienske 1700-tallskomponisten Pergolesi står i sentrum. Det er i år 300 år siden han ble født og Vestfold Festspillene feirer jubileet gjennom tre konserter (se side xx og xx).
Han ble født i 1710 i byen Iesi, hvor han også mottok sin første musikkundervisning. Senere studerte han ved konservatoriet i Napoli, og det var i denne byen han hadde sitt virke det meste av sitt korte liv. Dette var i en tid da Napoli var en spansk koloni, og byen var en metropol i det europeiske musikkliv, særlig innen opera og kirkemusikk, og Pergolesis verker finner man først og fremst innen disse genrene.

I mars 1736 døde Giovanni Battista Pergolesi, bare 26 år gammel, trolig av tuberkulose. To måneder før hadde han flyttet til fransiskanerklosteret i Pozzuoli, etter å ha gitt fra seg alle sine eiendeler til sin tante. Trolig visste han at han ikke hadde lenge igjen å leve. I disse to månedene skrev han sine siste to verker, nemlig ”Stabat Mater” og ”Salve Regina”, som for ettertiden er blitt stående som uovertrufne mesterverker. Musikk kan forstås og oppleves på mange måter, men det er vanskelig å forestille seg at denne overjordisk vakre musikken ikke skulle uttrykke de følelser vissheten om en nært forestående død skapte i den unge mannen.
Begge verkene har en sjelden varhet og skjønnhet ved seg. Med sine kromatiske sekvenser, sukkende figurer og operaaktige effekter, foregriper musikken på mange måter wienerklassisismens mestere. Samtidig har disse verkene, gjennom sitt kontrapunktiske fundament, et klart barokt preg. Ikke rart at både ”Salve Regina” og ”Stabat Mater” (som festspillene framfører i Tønsberg Domkirke onsdag 16. juni) har fascinert og begeistret både eksperter og amatører – og gitt den unge komponisten stor berømmelse etter sin død.
 

Allessandro Scarlatti var eldre enn Pergolesi, og han etablerte en ny stil i musikken som Pergolesi utviklet videre. Scarlattis musikk representerer en overgang i musikkhistorien mellom den tidlige barokkens (1600-tallets) italienske sangstil, som hadde sine sentre i Venezia, Roma og Firenze – og 1800-tallets klassiske skole, som kulminerte med Mozart. Hans nye og moderne stil finner man i vokalmusikken, mens den er mye mindre til stede i hans instrumentalmusikk, som nesten kan virke antikvert og gammeldags i forhold, sies det.
 

 

 

Bestill