Blant de mest elskede verker innen kirkemusikken.

Ditte H. Andersen, sopran
Ava Pine, sopran
Tuva Semmingsen, mezzo-sopran
Fredrik Akselberg, tenor
Njål Sparbo, bass

Barokksolistene, leder Bjarte Eike
Fredrik Malmberg, dirigent

Program
Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736):

Stabat Mater i f-moll for sopran, alt, strykere og basso continuo.
1. Stabat Mater dolorosa
2. Cuius animam gementem
3. O quam tristis et afflicta
4. Quae moerebat et dolebat
5. Quis est homo qui non fleret
6. Vidit suum dulcem natum
7. Eia Mater, fons amoris
8. Fac ut ardeat cor meum
9. Sancta Mater, istud agas
10.Fac ut portem Christi mortem
11.Inflammatus et accensus
12.Quando corpus morietur
13.Amen

Mariavesper i rekonstruksjon av Malcolm Bruno
1. Introit (Deus in adjutorium)
2. Magnificat
3. Antiphon (Violin sonata)                                                                                           4. Antiphon (Cello sonata)                                                                                         5. Psalm (Laudate Pueri)

Bakgrunn

Pergolesis ”Stabat Mater” for sopran, mezzo-sopran og strykere er av de mest elskede og spilte verker innen kirkemusikken. Med sin geniale enkelhet og store følelsesdybde har verket beveget publikum gjennom tre århundrer. Teksten er en hymne som skildrer Marias lidelser ved sønnens korsfestelse, og ble opprinnelig framført fredag før palmesøndag. Pergolesi fikk i oppdrag å skrive sitt ”Stabat Mater” for Santa Maria-kirken i Napoli, for å erstatte Allessandro Scarlattis ”Stabat Mater”.

Pergolesi ble født i 1710 i den lille byen Iesi i det nordøstlige Italia. Ti år gammel ble han student ved Conservatorio dei Poveri (de fattiges konservatorium) i Napoli, hvor han raskt skulle vise seg som en fremragende sanger, fiolinist og komponist. Allerede som student mottok han sin første bestilling, et kirkedrama (dramma sacro) som var så vellykket at det også ble framført etter hans død!
Omkring 1731 forlot Pergolesi konservatoriet, og i de få årene han hadde foran seg ble han en betydelig operakomponist i Napoli, og utviklet mesterskap både innen opera seria og opera buffa. Det ble hans lille intermezzo ”La serva padrona” som sammen med ”Stabat Mater” som skulle bli de verkene han først og fremst ble husket for.

Pergolesi var bare 25 år da han i 1735 måtte avslutte karrieren som ambisiøs operakomponist. Han var syk og ga bort alt han eide og trakk seg tilbake til fransiskanermunkene i klosteret i Pozzuoli for å la seg pleie. Han led av tuberkulose. Det var her, svekket av sykdom og med en visshet om en nært forestående død, at han skrev to av 1700-tallets vakreste musikkverker: ”Stabat Mater” og ”Salve Regina”. De uttrykker tankene og følelsene til en gudfryktig ung mann på høyden av sin skaperkraft, bare noen uker før sin egen død. I musikken høres også den ungdommelige uskyld som preget hans Vespere, men her brakt til en ny og siste blomstring. Med sin korte løpebane på bare fem år som produktiv komponist, inntar Pergolesi en nøkkelposisjon i den italienske musikkhistorien, halvveis, så å si, mellom Monteverdi og Verdi.

Mariavesper
Skandinavisk premiere på Pergolesis Mariavesper, i rekonstruksjon av Malcolm Bruno.
Malcolm Brunos rekonstruksjon av Vesperne tar utgangspunkt i en dramatisk hendelse i 1732. Da ble Napoli rammet av kraftige jordskjelv, og byens ledelse utpekte St. Emidius – beskytter mot jordskjelv – til skytshelgen for Napoli. Nyttårsaften hvert år skulle man heretter feire messe til hans ære. Pergolesi fikk i oppdrag å skrive musikken til den første av disse feiringene. Han leverte en messe for to kor og musikk til vesperet ”Domine ad adjuvandum” og til vespersalmene ”Dixit Dominus”, ”Laudate” og ”Confitebor”. Bruno utga i 2007 en komplett rekonstruksjon av dette verket på Bärenreiter Verlag i Tyskland.
Framførelsen under Vestfold Festspillene er den første i Skandinavia, og presenterer et utdrag av den komplette rekonstruksjonen.

Det geniale hos Pergolesi ligger ikke i komposisjonens kompleksitet. Til forskjell fra Bach, ligger det briljante i Pergolesis musikk i det melodiske, linje etter linje, perfekt utformet i gestikk og lengde. Frasene gror fram organisk, slik at ornamenter, dekoreringer, aksentuering og andre effekter tilsynelatende virker helt naturlige.
Pergolesis kirkemusikk – som operaene – er skrevet for virtuose solistiske stemmer. Kirken Santa Maria della Stella i Napoli, der vesperet ble framført første gang nyttårsaften i 1732 er ikke stor, og en må kunne forestille seg at vesperet ble framført for hertugen og en krets av framstående personer, som alle ble henrykt av sangsolister hentet fra byens berømte operahus.
 

Bestill