Pergolesis lille opera La Serva Padrona fra 1733 er et lett og underholdende stykke

Original libretto av Gennaro Antonio Federico
Nyskrevet libretto av Jessica Gordon og Terje Tveit
Regi: Terje Tveit
Musikalsk ledelse: Christopher Bucknall

Serpina: Ava Pine
Uberto: Njål Sparbo
Zizzania: Ane Skumsvoll
Vespone: Håkon Moe

Barokksolistene, leder Bjarte Eike

Program                                                                                                                                                                                                    
Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736): La serva Padrona
 

Bakgrunn                                                                                                           Pergolesis lille opera ”La serva padrona” (1733), er skrevet i napolitansk intermezzo-stil, og var opprinnelig et mellomaktstykke til Pergolesis egen opera ”Il prigionier superbo”.
Men dette verkets betydning går langt utover det å være en komedie. I en tid der operaene var preget av mytologi og formelle krav, med opera seria og den franske grand opera, skulle Pergolesis lille opera vise seg å være langt forut for sin tid. Pergolesi vender de greske guder ryggen og lager en handling som er lett og underholdende; nesten en slags situasjonskomedie som kunne vært laget for fjernsyn i dag. Historien forteller om en rappkjeftet tjenestejente som lurer sin herre til å gifte seg med henne, slik at hun blir husets herskerinne (padrona).
Musikken er blottet for formkravene og det pompøse som preget tidens operaer, og er full av fengende melodier med et enkelt og virkningsfullt akkompagnement. Man hører at Pergolesi foregriper klassisismen som ble utviklet av Haydn og Mozart fem tiår senere. Særlig er han moderne når det gjelder den musikalske tegningen av karakterene.
Vestfold Festspillenes originale produksjon utnytter de historiske omgivelsene på Herregården i Larvik og på Jarlsberg Hovedgård, som perfekte spillesteder for en aristokratisk komedie fra 1700-tallet. Vi introduserer en ekstra karakter i spillet; en tidligere tjener, Zizzania, som på norsk kommenterer handlingen og den munnrappe og vittige italienske dialogen mellom herre og tjenerinne. Regien er ved Terje Tveit, som er kunstnerisk leder for London Ibsen Stage Company.

Handlingsresymé – synopsis:

Intermezzo I

Uberto, en middelaldrende og ugift herre, har sendt for en kopp varm sjokolade. Husets egenrådige tjenestepike, Serpina, gjør entré. Som så mang en gang før, setter hun Ubertos tålmodighet på prøve idet hun nekter ham sjokolade. Serpina har innført klare instrukser i huset, og herren har bare å lystre. Uberto er på bristepunktet. Han trenger frisk luft og trekker i hatt, frakk og parykk, for så å finne døren låst. Han ser en redning i husets enfoldige kammertjener, Vespone, som han sender til byen for å finne ham en passende hustru. Alt dette iakttas av Zizzania. Det tar henne ikke lang tid å tenke ut en løsning. I et nøye planlagt spill har hun som plan å avduke Uberto og Serpinas ekte følelser for hverandre.

Intermezzo II

Zizzania har gitt Serpina klare instrukser for hvordan Uberto skal lures. Hun ber så Vespone trekke i militær forkledning som Serpinas beiler, offiserkaptein Tempesta; en mann med et glødende temperament. Serpina informerer Uberto om sin forlovelse og unnskylder sin tidligere oppførsel som underdanig pike i huset. Vespone, forkledd som Tempesta, gjør sin entré. Uten talens bruk, krever han 4000 scudi som medgift. Uberto nekter å innfri en slik uhyrlig sum. Tempesta truer med duell om Uberto ikke betaler, eller selv tar Serpina til ekte. Uberto gir seg over og tar Serpina til hustru. Vespone gjør seg til kjenne. Uberto føler seg lurt, men innrømmer likefullt sine varme følelser for Serpina. Zizzanias plan er brakt til en lykkelig slutt.

Pergolesis hyllest til kjærligheten

Kjærligheten har mange forkledninger. Den kommer som gjest i et evigvarende maskeball livet igjennom. Den trykker og bruser, lengter og savner, gråter og ler – men aller mest er den som et lekent barn uten fornuftens kvelende beskyttelse. Kjærligheten flyr høyt og lavt som vinden, og kan aldri helt forklare hvorfor og hvordan den tok veien den tok.

Uberto og Serpinas vind er ikke noe unntak. Det kan til tider blåse noe friskt mellom dem, men likefullt er de i vindens vold. Ikke underlig at husets pike, Zizzania, tar til handling og blåser til storm for å bringe Ubertos og Serpinas sanne følelser for dagen. Hun er vindens Puck, husets Eros med bue og pil, en liten fugl som hvisker kjærlighetens budskap i andres ører – eller simpelthen en ung pike som selv er fanget i kjærlighetens forunderlige spill.

Ettersom La Serva Padronas komikk hovedsakelig ligger i det lekne samspillet mellom Uberto og Serpina, syntes det viktig å formidle så mye som mulig av dette til et norsk publikum.

I stedet for å gi en litterær oversettelse av originalens libretto, besluttet vi hurtig å veve inn en fjerde karakter i dramaets handling. Uten å fordreie originalens enkle dramaturgi, brukes stykkets Zizzania som et dramatisk verktøy for å tilføre historien humor og en utdypet kompleksitet; samtidig som hun selvsagt oversetter bruddstykker av dialogen for slik å la publikum trekkes med i handlingen.

Zizzania; navnet hentyder til en person som vekker bekymring, en skarp og beregnelig ungpike som tar Serpinas side, for så å oppdage at Uberto har varme følelser for husets tjenestepike. Han gjør alt for å undertrykke hva han virkelig føler, og som Holbergs mange ’Perniller’, tar Zizzania til handling og manipulerer situasjonen for å bringe disse to sammen.

Å flette inn en ekstra karakter og legge til dialog i originalens resitativ, har ikke vært uten problemer og må synes å være en dristig – ja, selv en frekk – beslutning å ta; men vi føler å ha gjort dette i originalens ånd. Pergolesi ville forhåpenligvis trukket på smilebåndet om han selv var til stede og satt der ute blant dere, vårt publikum.
Jessica Gordon og Terje Tveit

 

 

Bestill